Vendehalsen irriterer..

 Nå for tida, er det full fart rett utenfor stuevinduet her hjemme. Det er et par svarthvitfluesnappere som har rigget seg til i kassa. De har jobba intenst med å frakte reirmateriale den siste uka. Men de siste fire- fem dagene er det en kar som har gjort alt han kan for å kapre kassa dems. Karen begynte tilogmed å kaste ut reirmaterialet som lå i kassa. Det er snakk om vendehals. En frekk, høylydt fugl som har en drakt som glir i ett med naturen rundt den. Dermed ganske vrien og se. Desto mye lettere å høre.

 Vendehalsen har måtte tåle endel reaksjoner fra fluesnapperparet - og det har gått ganske så hett for seg. Så fort vendehalsen sitter i nærheten i kassa, jo da stuper de små fluesnapperane illsinte ned mot vendehalsen for å jage den vekk fra kassa og området. Og for å være litt små ypp mot de, sitter den som regel oppe på kassa. Her er det jeg som er størst kan det virke som den tenker av og til.

 Men det skal ikke mye til før de illsinte små kommer stupende ned. Og det er som oftest hannen som går hardest til angrep. De har flere ganger vært på hverandre slik at de begge har slept seg ned til bakken. Men vendehalsen gir seg som regel ikke. Det tar 5 minutter, så er den tilbake for å snuse på den flotte kassa som allerede er i bruk.

Ofte så sitter vendehalsen likeved i samme tre som fluesnapprane sitter, og plutselig er den der. Noen ganger er den inni kassa og kaster ut reirmateriale. Da er det to utenfor som er lite begeistra..

Vendehalsen er en sommergjest som kommer hit helst i mai. Den legger egg gjerne i kulturlandskap eller større hager. Løvskau er det den foretrekker. Den går også i kasser vi setter ut. I matveien lever den vist i hovedsak på mauer, som den slurper i seg fra bakken.

Nå de siste dagene har det vært ganske stille ved kassa, og det er kun fluesnapperne og se. Vendehalsen har nok gitt opp håpet med å kapre kassa. Fluesnapperne blei for sterke og ivrige !

Tiurleik 2011

 Da var tia kommet. April, kanskje den måneden de fleste naturfotografers vil si er favorittmåneden. Det er denne måneden skogsfuglane holder både konsert og teater. Heldigvis fikk jeg oppleve dette i år også.
Sammen med Tommy Sørensen dro vi avgårde, retning nord. Flesberg var stedet vi besøkte. Vi var innom to leiker, og den første natta (første leiken) var det så som så med hvor mye vi fikk se, men vi hørte desto masse hyggelig. En liten smakebit på dag to. Bare å høre tiurn lander på nattekvist og rugda som pisstrer like over teltet, er for meg en opplevelse i seg selv.

 Dag to la vi oss til på en annen leik i Flesberg. I et helt eventyraktig område. Med gammalgran og en sildrende bekk et par meter fra leiksentrum, ja, da skal man leite endel før man finner no mer trollskt og flott. Her inne får vi bare ligge i ro og se og høre, her er det tiurn som bestemmer hva som skal skje.

Og det tok ikke lang tid før det brasa inn tiurer på alle kanter. Først en, så en til og så en til.. Ja, telling er ikke lett.. Det var lyder overalt i kvellinga, og vi la oss ned i posen med god tro på at vi skulle få se de majestetiske fuglane dagen etter.

 De begynte tidlig i trærna, og etterhvert kom de seg ned på bakken og satte igang spillet. Ingen røy å se, men tiurer var det nok av. Herlig! Bak, vedsiden og foran kamuflasjen satt det tiurer. Plutselig sto sjefen sjøl rett foran oss, midt i sentrum. For selvom det ikke var noe røy og se, tyda spellmøkk på at det er på denne plassen det meste har skjedd de tidligere dager. Og med to ivrige fotografer, fikk vi oss det vi ønsket. Fine minner på bildebrikka. Og nok en gang var årets leik over. Like moro og trollsk som det pleier å være.

Fine opplevelser, takk for turen Tommy ! Fluktbilde over er fra tidligere i år.