Vinterferien er over, men ikke våren !

Siste dag av de olympiske leker i Vancouver idag, siste dag av vinterferien for oss som går på skole idag. Nok en fin ferie er unnagjort, selvom sjukdom har dominert de siste fridagene.

Øystein Pettersen tok gull på lagsprinten sammen med Petter Northug. Bilde ovenfor er tatt tidligere i vinter, NM i Stokke.

Det har blitt noen turer ut i skauen disse dagene med fri. Det har vært mye på leit etter spor og sportegn i snøen, noe som jeg syns har vært artig. Rådyrspor, elgspor, revespor, harraspor og mårspor er dem jeg kommer over i farta. Noen beitefuruer med møkk under har vi også sett. Onsdag kom jeg og en kamerat over et dødt rådyr som lå ganske så bortgjemt i snøen. Det hadde tydligvis sklidd ned et stup, og dødd av følgende. Reven hadde allerede vært bortpå rådyret, og tygd av, og tatt med seg hue til dyret. Vi kunne følge revespora et stykke, og vi så da at det hadde dryppi blod, noe som tyder på at reven har løpt avgårde med rådyrhue, eller deler av det. Det er spennendes å følge slike spor, og ikke minst er det lærerikt !

Bilde ovenfor, og bilde under er fra en dagstur for noen uker siden, sammen med min onkel Ivar Iversen. Det var en fin dag med bålkos, fotografering og skigåing. Under ser vi Ivar studerer et motiv.

Gleder meg virkelig til våren nå. Bekkesildring, fuglekvitter, blåveis og ikke minst varme. Det blit helt herlig!

Norsk vinterskog

Det er ingen tvil om at vi i Norge bor fint til. Vi har gode muligheter for varmt og fint vær på sommeren, idylliske tjern, strender med sjøfugl, fjell og vidde og masse masse mer. Vinterstid har vi også muligheter for å oppleve ting her hjemme, og særlig er motivene mange i den vakre vinterskogen vi har. Tommy Sørensen og megselv var idag ute, og det var en slik dag da motivene sto i kø. Det var rett å slett nydelig å bruke skia, og gå rundt i det vakre vinterlandkapet.

Turen begynte med at vi kalde og kjølige fikk fikla på oss skia, og etterhvert traska vi vekk fra parkeringsplass, og inn i herligheten. Vi bestemte oss for å ta en skitur i første omgang, og heller satse på fotografering, mat og varme på andre del av dagen. Med ny oppkjørte løyper, lå forholda helt til rette for en fin skitur i det kjølige vinterværet. Vi observerte noe orrfugl mens turen gikk sin gang, men ellers var det lite med dyreliv.

Etter en fin skitur, gikk vi ned til område der vi hadde tenkt oss mat, og fotografering. Under har vi Tommy som beundrer de gedigene, snødekte grantrærna som dominerer området vi var i. Noe som er vanskelig med vinterfotografering, er kulda. Jeg er vell som mange andre, og trenger å ha noe på hendene, enten det er votter eller hansker. Det er kjølig å dra av seg hanskene hvis det er noe som skal gjøres, og jeg hadde satt pris på om noen kan anbefale noen varme, gode hansker for bruk til fotografering vinterstid, da jeg ofte har for store og klumpete hansker/votter.

Mot slutten av dagen gikk sola ned. Bilde over og under er tatt like i nærheten av hverandre oppe på en liten høyde i terrenget. Vi hadde håpet på rødhimmel og vakkert lys etter solnedgang, men det gikk ikke akkurat helt etter planene. Litt seinere satte vi kursen mot bilen, og takk for turen nok en gang.

Nasjonalfuglen

Fossekallen er norges nasjonalfugl. Dette er ikke uten grunn, det er en fugl som klarer seg fint i et kaldt og kjølig norsk klima, men som også takler de varme sommerdager. Den livnærer seg blant annet av småfisk, vanninsekter, og snegler. Den har tilhold ved rennende vann, noe som Norge er rikt på. Ved elver, og bekker er sjansene for å se fossekall store i disse kalde vinterdager. Om våren, og sommeren er fossekallen, som mange andre fugler igang med reirbygging, og etterhvert foring av fugleunger. Den bygger et reir som fuglen kan fly inn fra undersiden eller sida på reiret, og reiret ligger nærme elv, eller bekk.

Du ser ofte fossekallen der den sitter på en stein, eller iskant. Plutselig hopper den uti vannet. Svømmer rundt, dykker ned, kommer opp igjen, og nok engang går den ned for å leite etter føde. Den bruker vingene som når vi bruker armene til å svømme eller dykke. Og fjærdrakta er lagd slik at fuglen klarer å dykke uten problemer.

Var en tur ute med Tommy S og Odd L, her idag. Det svermet med fossekaller rundt oss, der vi satt ved elveløpet. Utrolig artig, og spennendes å følge med på de hardføre fuglene som kjemper for føden sin hver eneste dag, da dagene nå på vinteren er korte.

En sein liten nattblogg dette;) Men følte for å fortelle om denne arten, og legge ved et par bilder av arten tatt idag!

Vinter i Vestfold

Etter flere uker med kulde og kaldt vær, ser det endelig ut som om gradene nå er på vei litt oppover,heldigvis. Selvom det fortsatt er ganske så kjølig ute er det i skrivende stund kun -11 mens det har vært opptil -15 til -35 flere uker. For min del har det blitt lite blogging, og aktivitet her inne pga data trøbbel, men nå har jeg endelig fått ny laptop som skal brukes!

Hittil i vinter har det blitt litt for lite turer igrunn. Jeg må nok si jeg er noe sløv til å komme meg ut når kulda biter, men noen turer har det blitt. Sammen med Tømmy Sørensen har jeg vært både på Mølen, på besøk hos Tyri Hans, og endel i nærområdet på jakt etter fossekallen. Nå når kulda har vært her i flere uker, burde forholdene for å fotografere fossekall være på topp. Det blir få åpne vannflater der fossekallene kan spise, og dermed tvunges de nærmest til å flytte seg til de åpne områdene med vann, og dermed er mulighetene for fotografen de vakre fuglene litt lettere. Hvis man setter seg godt til rette i eller med en kamuflasje, og bra med klær på kroppen burde det være gode muligehter!

På turen til Mølen med Tommy Sørensen og Odd Lie, som begynner å bli en stund siden, fikk vi et artig besøk på slutten av turen. Det kom nemlig en haug med korsnebber på rognebær tokt. Selvfølgelig til stor glede for oss med kamera.

På besøk hos Tyri Hans som han kaller seg, fikk jeg og Tommy besøke fotobua hans. Her var mulighetene for å få både gulspurv, spettmeis, kjøttmeis, toppmeis, granmeis, flaggspett og svartmeis store. Tyri Hans har også en annen sjelden gjest ved foringsplassen hans som ligger på et usedvanlig vakkert plassert sted oppi gammalskauen. Den sjeldne gjesten er gråspetten. Den var innom foringa, men virket veldig sky. Gulspurven var derimot mindre sky, og satt seg vakkert plassert oppi ei gammalgran. Det er en nydelig plass tyrin har her!

På leit etter rådyr kom jeg og Tommy over dette motivet like i nærheten av hjemmet til Tommy. Jeg syns månen oog det flotte lyset ga en fin stemning, og det flotte huset gled fint inn i bilde sammen med trærna rundt.

Det er en flott tid vi har nå, selvom jeg har begynt å lengte litt frem til våren. Men så lenge kulda holder seg på et ok nivå, skal det nok bli mer bilder, og flere flotte naturopplevelser!

Soloppgang, alltid like vakkert

Søndag den 13. Desember dro Tommy Sørensen, Odd Lie og undertegnende ut avgårde for å få med oss noe som alltid er like vakkert så lenge muligheten for å se det, er der. Nemlig soloppgang. Denne gangen dro vi til Mølen, der forholdene er veldig bra for å se hele soloppgangen, og se lyset komme sigende inn mot steinene nede ved sjøen. Det var så absolutt et vakkert skue der vi sto med fotoapparatene klare til å fange øyeblikket, idet sola akkurat kom til syne i horisonten. Lite vind i lufta gjorde det til en behagelig opplevelse, jeg syns så ofte det kan være beinsurt ute ved sjøen, men denna dagen var det lite vind, og været var flott.

Seinere på vei til et nytt område, klare for å dra, dukket det plutselig opp en flokk med fugler sittende i et rognebærtre 5-10 meter fra bilen. Det var ikke dårligere en at 6-8 korsnebber hadde slått seg ned der. Ut av bilen, og rigging av kamera var et faktum, og bilder ble det også, dog skal sies at lysforholdene var noe vriene, men heldighvis kom sola sveipende over flokken til slutt, der dem satt og åt rognebær for harde livet.. De virka ikke skye disse fuglene, da vi sto på ganske så nært hold. Fantastisk skue var det!

Etter Mølen, gikk turen videre til et gammal skogsgård i Andebu-traktene. En plass der det har vært drivi tømmerfløting og sagbruk opp igjennom tida. Dette er et området jeg har begynt å like mer og mer. Jeg føler det er et typisk kulturlandskapspreg over dette området. Og med frost på trærne, og tåke i landskapet var det fint å se utover i dalen. En bekk renner også nedi dalen, her holdt fossekallen til, som vi til slutt traff på. Denne vakre, og hardføre nasjonalfuglen vår som bader i iskaldt vann året rundt på leit etter føde.

Det går mot kalde uker her i distriktet hvor jeg bor, så fossekallen må nok reine med flotte isformasjoner rundt omkring i elva der den hører hjemme nå utover..

En fin tur ble det nok en gang.!

På helgetur i Sondalsfjell

I helga gikk turen til Sondalsfjell i Telemark. Med på turen var Tommy Sørensen, Fredrik Stige og Odd Lie. Tidlig pån var vi lørdag morgen, avgårde fra hus for min del klokka 5 og ute av bilen steg vi to timer seinere klokka 7. Jeg hadde aldri før vært i områdene vi skulle tilbringe dagen og natten så spent på områdene var jeg. Og du verden for et svært og nydelig skogsområde. Dominert med for det meste gammal granskau, er det jo umulig å ikke trives i slike kulisser. Etterhvert kom vi fram til en gammel seter. Setra heter forøvrig Rønningslia seter. Den ligger midt inne i djupeste granskauen, noe som gjør en slik plass herlig å være.

Etterhvert kom vi fram til et vann der vi bestemte oss for å rigge oss til. Seinere på dagen gikk vi oss en liten tur i terrenget, og vi brukte også noen minutter på en fossekall vi hadde sett et skimt av, men som aldri kom tilbake der vi hadde ønsket at den skulle sitte.. På kvelden ble det stjerneklart og fint ute. Spurveugla var også tillitsfull denne kvelden, da den kom ganske så nærme med litt lokke plystring, stilig liten tass denne ugla:) Jeg for min del satte opp teltet og la meg til der inne, mens de andre gutta lå under åpen himmel. Det blei en fin tur med fine opplevelser. Bildet under er tatt på søndag morgen.

Endelig fått liv i bloggen

Soloppgang tatt fra Stølefjell på Skrim, en vakker høstmorgen.

Endelig er alle programvarene i orden på pcen, og jeg har endelig kunnet jobbe med bildene som har liggi på minnekortet mange uker.. Med lightroom og photoshop på plass var det deilig idag å være tilbake med titting og redigering. Til helga skal Tommy Sørensen, Fredrik Stige og undertegnende avgårde i skog og mark, noe som skal bli deilig da vi skal inn i et uberørt og flott område. Det er noe med det å gå i en gammalskau der det er både døde og levende trær og planter. Et par dager i høstferien var jeg og en onkel i et slikt område, og det er nydelig å tusle rundt i slikt terreng.. Og vi møtte blant annet på et slags udyr der inne i gamleskauen.

For noen uker siden, gikk turen til et av norges største eike tre. Et vannvittig stort tre med navn Veholteika, som ligger på Veholt i Skien kommune. Høyden var ikke av det råeste jeg har sett, men eika har med sikkerhet vært borti mye møkkavær gjennom tiden, og sjansen for at lynet har slått ned i den, er vell tilstede? Bredden var det ingenting å si på, helt vannvittig bred. Det var vanskelig å få noe skikkelig bilde av eika.. Men neste gang tar vi sats på blå himmel.

Samme dag stoppet jeg og gutta som var med på turen, innom et lite tjern langs veien. Der holdt noen ganske så tillitsfulle stokkender til, til vår begeistring.

Et rådyr holdt i flere dager til utenfor kjøkkenvinduet vårt her hjemme i sommer. Den var ikke av de aller skyeste jeg har møtt. Har aldri opplevd å kunne snakke ganske så høylytt i mobiltelefon på terrassen sammtidig som jeg beundrer rådyr på ca 50 meters hold. Det var ikke tvil om det hørte jeg snakke, da det flere ganger tittet bort på meg, men den var tydlighvis mere opptatt av å beite grønt friskt grass. Et par dager senere ruslet jeg rolig mot rådyret, og knipset 10-20 bilder på ganske så kort avstand, ansikt til ansikt. Jeg ruslet rolig tilbake til huset, mens rådyret fortsatte beite grønt gress. Fin opplevelse.