
Torsdag til Fredag dro Tommy Sørensen og undertegnede avgårde på orreleik på ei myr ikke så alt for langt avgårde. Vell fremme ved myra måtte vi konstantere at det var andre folk der, dessverre.. Det er alltid ålreit å være aleine i skog og mark der man skal befinne seg. Men slik tenker vell alle..
Alle sammen på myra var rolige når sola hadde gått ned heldighvis. Da kom nemlig også noen orrfugler for kveldspill seinere på kvelden. Vi kunne ikke se noe, men vi kunne høre dem utrolig godt. Slåssing, tsjoing, bobbling og vingeslag. Sammtidig som dette foregikk begynte også perleugla med sin vakre vårlåt, mens rugda og skogsnipa også hadde sine lyder å komme med. Fantastisk;)
Det ble stilt etterhvert, og vi sovnet. Dagen etterpå begynte som kvelden før hadde sluttet, orrfuglene kom og det ble full fart. Det var ikke noe ørrhøner å se, så vi får dra ut enda tidlige til neste år. Det var vrient å se orrfuglane til tider, da det var så utrolig mørkt. Men senere på morran lysna det, men da fant selvfølgelig orrfuglane ut at de skulle ha pause.. Og etter dette kom de ikke ned på myra, men spilte så fint fra trærna istedenfor. Det ble ikkenoe bilder av orrfugl, da lyset var alt for dårlig da de var på skuddhold. Skogsnipa stakk forøvrig innom det lille tjernet som lå rett ved leiken, og det ble noen bilder av den. Selvom avstanden var lang, var det en fin opplevelse. Det samme med leiken, absolutt noe jeg skal oppleve igjen!


Det lå et par Candadagjess like ved myra, et par hundre meter å gå fra leiken. Disse kunne vi også høre fra telta våre om morran.
Fin fortelling fra skogen. Likte lyset veldig godt på skogsnipa. Selv om den blir liten i bildet så forteller lyset og miljøet rundt så mye. Vakkert.
SvarSlett