Det har vært/er en hard vinter for mange rådyr. Mange dyr overlever på grunn av foringsplasser som det blir fora jevnt og trutt ved hele vinteren. Dette er flott tiltak som redder mange av de vakre dyra. For rovfugler og andre rovdyr, som også trenger mat, hadde det nok vært det beste hvis naturen gikk sin gang. Men det er nok også slik at endel rådyr ikke har dette tilbudet, og dermed dør på grunn av matmangel eller utmattelse.I vinter satt jeg et par døgn i et kamuflasjetelt ved en foringsplass for rådyr. Det er artig å komme tett på ville dyr, og det tok ikke lange tida før de første dyra var framme på foringsplassen. Etter bare fem minutter var det to dyr ute på plassen for å få i seg gulrøtter. Dyra stakk etter en fem intense minutter med gulrøttknasking, men det tok ikke lange tida før det plutselig sto noen nye dyr der fremme. Blant dyra sto det en vakker bukk, med et prektig gevir. Den virket nervøs, og spessielt i forhold til de andre dyra. Plutselig gikk den litt fram, og litt tilbake. Den hadde nok lukta meg ja, eller kanskje fått snurten av meg der inne i teltet. Så fort jeg tok et bilde med kamera, gikk hodet dens opp i lufta for å få oversikt over situasjonen. Uansett, bukken og de andre dyra har nå en tid framover som de kan glede seg til, akkurat som oss mennesker.
En uke seinere var jeg på plass i teltet igjen, denne gang sammen med Tommy Sørensen. Det var mindre aktivitet på plassen den dagen, men plutselig, uten forvarsel sto elgen der. Et artig møte!


Det var artig å sitte å studere dyra. Jeg gleder meg nå til våren og sommeren, da man kan møte disse vakre dyra på en sti i skauen, eller se dem beite på et jorde. Det er mange plasser man kan møte disse dyra, så lenge man er ute !
Hei Håkon.
SvarSlettRådyret er virkelig en vakker skapning ja. En rådyrbukk med store gevir, og knallrødt pels er litt av et motiv.
Har selv ingen gode bilder i arkivet av rådyr, håper det forandrer seg snart.
Flotte bilder du viser oss her, der jeg likte det første best.
Knut Børge