Grankorsnebben

Var ute på en dagstur her om dagen. Etter omtrent tyve minutters bilkjøring var jeg klar for å tusle en tur i skauen. Det var mye fugl og høre, og etter drøyt en kilometer gange kom jeg over en liten flokk med grankorsnebb. En fargerik og vakker ganske liten fugl, litt større en en kjøttmeis !

Jeg var aldri sikker på den turen om det var grankorsnebb eller furukorsnebb jeg fikk bilder av, men har fått vite i ettertid at dette er grankorsnebb. Og det er vist flere forskjeller man kan skille de to artene, som får meg, ser helt like ut. Noen av forskjellene er at hode til grankorsen er noe mindre og den har ikke oksenakke, som furukorsen har. Hals og nakke til grankorsen skal også være noe mindre en furukorsen. En annen forskjell er at furukorsen har et like høyt som langt nebb, og er større en grankorsen sitt nebb. Under er et maleri av grankorsnebb hann og hunn malt av Jan Petter Bratsberg.

Det er størst mulighet til å treffe på grankorsen hvis man er i granskauen og gjerne med endel eldre trær. Men den kan også hekke i blandingsskau så sant det er endel gran der. Som navnet sier, lever den stort sett på granfrø, men kan også spise frø fra blant annet furu, men også annen planteføde. Man ser grankorsen stort sett høyt oppe i trærna, eller som en flokk som flyr forbi. Jeg etterlignet en spurveugle da jeg fikk det første bildet over. Den ene i flokken kom nærme og var tydligvis irritert over "spurveuglas" tilstedeværelse.

Idet jeg skulle til å sette meg inn i bilen for hjemreise, fikk jeg øye på en flokk grankorser nok en gang. Plutselig stupte et par av dem ned i grusveien for å slikke i seg grus. Jeg brukte ikke lang tid på å skru 400mm på kamerahuset og var igjen igang med fotografering av de flotte fuglene.
Hannen, som er på bildet ovenfor, er rød-oransj i drakta. Gamle fugler får rød drakt. Hunnen er grågrønn eller gulgrønn, den er avbildet under.
Grankorsnebben legger egga sine ofte høyt oppe i ei gran eller furu, og hunnen ruger aleine i redet. Arten er vanligst Øst-landet, Sørlandet og i Trønderlag.

Denne hunnen tok seg god tid til å få i seg grus. Noen som veit om det er av samme intensjon som det er for storfugl? Iallefall ble det til stor glede for en fotograf som lå på alle fire!
Hannen satte også pris på grusen midt på parkeringsplassen.

Tretåspetten

Her en dag forleden var jeg og en kamerat så heldige og komme over en tretåspett. Vi var ute for å se etter tiurleik, men når det var dårlig med spellmøkk og sportegn dukka heller denne flotte tretåspett hunnen fram for oss. Ikke ofte jeg har fått se denne fuglen, men desto artigere er det når man først får se den. Den satt høyt oppe i ei gran, men med litt tålmodighet kom den etterhvert dalende ned til ei ny gran, og satte i gang med hakkinga nesten helt i bunn av grana.

Tretåspetten skal helst ha innslag av gammalgran, men en liker også godt lauvtrær som holder på å dø. I både lauvtrærna og grantrærna hakker den i seg små larver som den i hovedsak lever av. Den liker vist også å hakke små hull i grantrærna for å få i seg sevje (som maleriet til høyre viser)

Spetten er ikke en av de skyeste artene vi har i Norge, den er igrunn lite sky! Da jeg tok bildene, sto jeg ganske så nærme. Størrelsen på tretåspetten er igrunn ganske flaggspetten sin, men tretåspetten er mindre fargerik. Hannen har derimot en gul isse, i motsetning til hunnen som har hvit.

Finner man et ikke så altfor stor hakkespetthull ganske så langt ned på stammen, er det nok tretåspetten som bor der. Reirhullet ligger i 1-10 meters høyde. Men det er ikke lett å finne tretåspetten, den lever ganske så anonymt. Dessverre er tretåspetten helt avhengi av gammle trær, og nå som det er mye skogdrift, blir mye av trærna dem ville brukt, pløyd ned. Arten har av den grunn gått endel tilbake. Dessverre.

Maleriet til høyre i bildet er gjort av Jan Petter Bratsberg.

August blogg

Det har nå vært en periode her inne på bloggen hvor det har vært dødt fra min side. Mest fordi det har blitt lite fotografering, og fordi mye av tida har gått med til andre interesser. Nå utover høsten vil jeg prøve å bruke tiden mer ute, og kanskje jobbe mer for bildene, det er jo oftest da man sitter igjen med flotte bilder, og det er ekstra spessielt og komme i nærkontakt med ville dyr når man sitter i kamuflasje.

Heldivis har det blitt noen turer i skog og mark, og kamera har som regel vært med. For min del har jeg fort for å bare gå å nyte naturen, og glemme bilder og foto. Men noen motiver og bilder har jeg fått ned på minnebrikka. Og noen vil jeg dele her på bloggen. Bilde ovenfor og de to neste bildene nedenfor er tatt fra en tur Tommy Sørensen og jeg hadde i Trillemarka. Et utrolig flott skauområde. Gammalskau, og urørt natur er helt vanlig der, og det er morro å spennendes og ferdes i slike omgivelser. Plutselig kommer man ut av en urgammal granskau, og rett ut på ei myr med furuomgivelser.

Seint i våres/tidlig sommer titta denne kattugla ut av uglekassa bak garasjen vår. Jeg observerte og hørte endel ved kassa, men fikk aldri surra meg til å skjekke om de gikk til hekking, eller om ungene kom frem. Men jeg regner med det, for flere ganger i sommer har jeg hørt tiggende kattugleunger i området rundt huset, midt på svarte natta.

På en tur sammen med Tommy Sørensen i sommer kom vi over denne karen oppe i Gjøvdalskauane. Har gitt ham navnet gamlegubben, da han ser gammal og grå ut der han er. Syns det er morro å komme over slike motiver også, selvom det muligens er noe spessielt..

En dag jeg var ute med kamera kom jeg over denne stålormen som lå og slappet av på et fjell, dekket med furunåler. Jeg valgte å krype ned på kne for å få et lavt kamerastandpunkt, og for å prøve å komme nærmere inn på den småskumle karn. Jeg rakk et par bilder før den for avgårde inn i lyngen. Artig møte var det.

Dett var dett, nå er det ikke lenge før høsten tar over for sommeren !

Pinsetur 21-24 Mai

En helg i vakker natur, urørte områder, god mat og herlig vær. Kan man ha det bedre?
Med på turen var Tommy S og Odd L. Vi satte kursen mot Aust Agder fra Vestfold fredag ettermiddag, og var fremme noe seint fredags kveld. Men hva gjør nå det, nå som det er lenge lyst? Alle mann sovnet inn til orrfugl bobbling under åpen himmel, i en slak sommer bris.

Med et knallvær neste morgen var humøret på topp. Orrfuglen bobbla, samtidig som vi gjorde oss klare for en forflytting lenger inn i terrenget. Det tok ikke mange minuttene før Tommy diska opp med frokost og kokt egg, det smakte herlig. Seinere på dagen fant vi oss en flott leirplass, med en herlig utsikt. Det tok ikke lang tid før trepipelerka sang oss velkommen inn i kor sammen med løvsangeren. Og seinere på kvelden, etter solnedgang, satte orrfuglen i gang, for full hals.

Motiver var det nok av i dette området, men i slike omgivelser er det lett å bare tusle rundt å nyte synet uten å tenke på kamera. Men det er utrolig morsomt å kunne se tilbake på opplevelsene fra turen. Noen utflukter fra leirplassen ble det, og utforske nye områder er spennendes, og man vet aldri hva som dukker opp av dyr, fulger, andre motiver og opplevelser. I en liten bekk er det nok av motiver, og jeg syns det var artig å leke meg litt med noen bobler som kom nedover bekken.

Det var litt av hvert å se oppe i traktene, selvom det nok ikke er det største fugle og dyre eldorado. Det er gjerne litt mindre variert fugle og dyreliv på storskauen har jeg en følelse av, men her tar jeg sikkert feil. Uansett, både rødstjert, krikkand, toppand, kvinand, ravn, strandsnipe, orrfugl, trepipelerke og firfisle var noen arter vi fikk se. En flott tur ble det. Og jeg takker nok en gang for en fin tur.

Takk for turen!

Naturmaler og gammelskog

En mann som har inspirert meg mye er Jan Petter Bratsberg. Han er først og fremst en utrolig dyktig naturmaler, og regnes som en av Norges fremste. Han er også en som syns det er viktig å ta vare på gammelskogen og det biologiske mangfoldet. Jeg fikk øynene opp for det Jan Petter drev med da jeg var på en av hans utstillinger for noen år tilbake. Det oset villmark og urskog i det man kom inn i utstillingslokalet. Maleriene var vannvittig flotte!

Jan Petter har gitt ut to bøker. Bøkene han har gitt ut heter "Tett på Naturen" og "Kunstnernatur", to bøker jeg anbefaler på det sterkeste. Ingen av bøkene er på lager nå, men det er mulighet for at den nyeste boka "Kunstnernatur" blir gått på nytt i trykken.

I den nyeste boka "Kunstnernatur" tar han for seg en malerisk reise gjennom nordiske landskap og fauna. Der blant annet gammelskog, truede arter og det biologiske mangfold er et kapittel. Med interessant tekst og flotte malerier, er det en fryd for øyet å bla, lese og se på bildene i bøkene. Gaupe, Ulv, Bjørn og Hubro er fire arter jeg syns han har en rekke flotte malerier av. Samt mange andre dyr og fuglearter.

For en som er glad i å ferdes i skog og mark, og spessielt i gammelskog er det ikke rart om man vil ta vare på det som er til å ta vare på der inne. Det er noe spessielt med gammelskogen og artene som holder til der inne. Senest for noen dager siden ruslet det gaupe i skogene bak huset mitt. Det er en opplevelse å vite at et slikt sky, og trollsk dyr tusler bak i skogene her hjemme. På tips fra en ivrig kamerat, fant jeg spor etter den sky katten i furuåsane et stykke opp i terrenget. Bare å se spor etter den sky katten, er for meg en opplevelse. Selvom gaupa ikke helt er avhengi av gammelskog, er det for meg et dyr som jeg forbinner med urørt og trollskt. Bare det å støkke en skogsfugl i skogen gjør så jeg føler meg mer hjemme der jeg tusler rundt. Man føler ting er bedre bevart, men dette føler jeg dog ikke hvis man støkker opp fra en hogstflate.

Det er viktig å ta vare på mangfoldet i naturen, og ikke minst den gamle skogen som ligger urørt. Det er en skatt vi ikke må miste.

Alle maleriene er malt av Jan Petter Bratsberg, og brukt her ved godkjenning. På hjemmesiden til Jan Petter kan du se flere malerier under galleri, eller f.eks lese om hans filosofi - http://www.jpbratsberg.no/

Måneskinn og værvariasjoner

Endelig er påskeferien her, og det var klart for nok en tur sammen med Tommy Sørensen fra mandag til tirsdag. Været var meldt så som så, og vi fikk i løpet av turen merke dette. Både god vær, og ruskevær. Først og fremst var det tjukk tåke i området vi befant oss i på starten av turen, og dette bar det stor preg av flere ganger når vi skulle finne fram, ikke rart det skal lite til å gå seg vill når tåka ligger tjukk og sikten er dårlig. Det var også vrient da det plutselig smalt til med et skikkelig snødrev midt utpå dagen. Vi hadde for ikke lange tiden i forveien sitti med knallsol og godvær, og studert både toppmeis og granmeis i de flotte furutrærna like ved.

Det var klart for nok en gang med sol og godvær, etter et solid snøfall, og mye rar gåing fra vår side. Vi gjorde det lurt i å snu og følge spåra tilbake til leiern når det snødde som værst, ellers kunne vi fort gått oss vill. Vi så dette først i ettertid hvor mye vi hadde surra å gått, med trua på at vi skulle finne tilbake der vi kom fra.

Seinere på kvelden kom månen så vakkert fram. Samtidig slo vi oss til ro utpå en kant slik at vi hadde full oversikt over et stort område, med månen som prikken over ien. Om det var fullmåne eller en dag ifra, er usikkert, men for oss virka den helt full denne kvelden og natta. Et herlig skue var det hvartfall :)

Dagen etter våknet vi til et strålende vær, dog kaldt i lufta, med solskinn og skyfri himmel. Og vi fikk en flott tur hjemover, med en etterhvert herlig gå temperatur.

God påske !

Rådyr

Det har vært/er en hard vinter for mange rådyr. Mange dyr overlever på grunn av foringsplasser som det blir fora jevnt og trutt ved hele vinteren. Dette er flott tiltak som redder mange av de vakre dyra. For rovfugler og andre rovdyr, som også trenger mat, hadde det nok vært det beste hvis naturen gikk sin gang. Men det er nok også slik at endel rådyr ikke har dette tilbudet, og dermed dør på grunn av matmangel eller utmattelse.

I vinter satt jeg et par døgn i et kamuflasjetelt ved en foringsplass for rådyr. Det er artig å komme tett på ville dyr, og det tok ikke lange tida før de første dyra var framme på foringsplassen. Etter bare fem minutter var det to dyr ute på plassen for å få i seg gulrøtter. Dyra stakk etter en fem intense minutter med gulrøttknasking, men det tok ikke lange tida før det plutselig sto noen nye dyr der fremme. Blant dyra sto det en vakker bukk, med et prektig gevir. Den virket nervøs, og spessielt i forhold til de andre dyra. Plutselig gikk den litt fram, og litt tilbake. Den hadde nok lukta meg ja, eller kanskje fått snurten av meg der inne i teltet. Så fort jeg tok et bilde med kamera, gikk hodet dens opp i lufta for å få oversikt over situasjonen. Uansett, bukken og de andre dyra har nå en tid framover som de kan glede seg til, akkurat som oss mennesker.

En uke seinere var jeg på plass i teltet igjen, denne gang sammen med Tommy Sørensen. Det var mindre aktivitet på plassen den dagen, men plutselig, uten forvarsel sto elgen der. Et artig møte!

Det var artig å sitte å studere dyra. Jeg gleder meg nå til våren og sommeren, da man kan møte disse vakre dyra på en sti i skauen, eller se dem beite på et jorde. Det er mange plasser man kan møte disse dyra, så lenge man er ute !